Berit Emilie

Om et par uker starter skuronna og etter det skal høstkornet sås på deler av jorda. Bestefar har fått slag og kan derfor ikke bidra i år. Slaget rammet heldigvis kun motorikken og i mild grad. Høyrefoten henger ikke helt med, og han går med stokk. Prognosene er gode, men hans arbeidskraft til skuronna er nok ikke noe vi kan regne med.

Derfor har jeg scoret odelsjentepoeng og brukt mesteparten av dagen til å bli bedre kjent med traktoren. Øvd meg på bruk av lasteplanet foran, festing og hekting av 2 tonns steinblokk og henger, og ikke minst rygging med henger. Høres enkelt ut, men det innebærer ymse spaker og prosedyrer man må lære. Det er hvertfall awesome å øve på rygging med henger på denne traktoren framfor en av de eldre som rykker skikkelig til og er tung på rattet.

Det lukter fuktig kornåker. Skuronnen, den beste tiden av året på gården, nærmer seg og jeg gleder meg.

Var på årets hatkamp, RBK mot M****, og stod med Kjernen på Øvre Adressa. Startet med bluss og det var utrolig fett! Ga gjernet begge omgangene og sitter nå med ømme skuldre og hender. Stemmen fikk jeg spart ettersom jeg ikke hang med på alle sanger, men de jeg kunne – de ga jeg alt på!

Seieren smakte utrolig godt og det var herlig å se Issah, Dockal, Prica og alle de andre i aksjon! Dumt med Wangberg-handsen, men spillerne fra M**** hadde definitivt gjort det samme som Wangberg om det var dem! Når det gjelder Lustig og Varthaug. Vel, videoene viser at Varthaug ikke var så uskyldig sjøl. Alt bråket fra M**** er noe irriterende, men det er bare til å le av. Blir godt å høre avgjørelsen til NFF.

Fremtiden ser lys ut – og som vi sang på tribunen;
svart og kvitt gull, svart og kvitt gull, svart og kvitt gull kjæm te trondheim by!

Det fantastiske året mitt i Oslo er nå over og jeg sitter her tilbake i min hjemby – Trondheim.

Jeg har riktignok bodd i Oslo/Sørumsand tre år, men de to første årene var jeg samboer med eksen min. De to årene resulterte i at jeg mistet meg selv både fysisk, psykisk og sosialt. Det har såklart vært noen gode opplevelser, men de to årene vil jeg likevel plassere i glemmeboksen.

Det siste året derimot – har vært fantastisk. Jeg har blitt mer sosial og har funnet tilbake til meg selv. Den blide, impulsive og livsglade Berit Emilie. Den fysiske biten gjenstår, men det ordner seg. Jeg har blitt kjent med flere flotte personer som jeg definitivt ønsker å holde kontakten med. En av de beste tingene som skjedde i løpet av året var at jeg tok fram snøfjøla og børstet støvet av den. Snowboardmiljøet i Oslo er definitivt noe jeg kommer til å savne veldig – dere vet hvem dere er. Ser veldig fram til å ta flere helgeturer til Tryvann og andre destinasjoner gjennom vinteren.

I april i fjor var jeg en vissen blomst som levde i et vakuum uten å vite hvordan jeg skulle komme meg ut, uten å kunne se noen glede i framtiden som skulle komme. I dag føler jeg meg veldig levende, eventyrlysten, sprudlende og gleder meg til å møte dagene som kommer.

Når jeg flyttet tilbake til Trondheim hadde jeg en relativ fæl magefølelse. Følelsen av å ha flyttet tilbake for tidlig. Savnet Oslo. Menneskene. Nå er den ikke like fæl. Savnet er der likevel. Det ordner seg. Oslo er bare en liten reise unna, og man vet ikke hva fremtiden bringer.

Takk, Oslo.

Vi sees.

I helgen som var gjennomførte BEAST, RAFT og SAFT sitt andre sommertreff. Denne gangen også hos Sjoa Raftingsenter NWR. Det ble en veldig bra helg og vi var heldige med været.

Kjipt at vi ikke kunne rafte i Sjoa-elva pga høy vannstand, men sikkerheten først – alltid! Fikk rafte i Otta-elva og temperaturen var PERFEKT. I fjor fikk man kuldesjokk (ok, jeg overdriver litt) hver gang man havnet i vannet, men nå kunne man gjerne flyte i elva en liten stund før man hev seg på raftingbåten igjen. Gruppa vår samarbeidet svært godt og guiden var helt super!

Dog føles det som om rafting blir litt for lite spennende. Er kanskje på tide å ta nivået et hakk opp, men det var kanskje fordi vi ikke kunne rafte i Sjoa. Har hvertfall begynt å snuse litt på elvepadling… En dag.

Lykkelig over en bekjent som overlevde Utøya, men bekymret for en som fortsatt ikke er gjort rede for. Hjertet mitt blør og det tar veldig lang tid å la tingene synke inn. Jeg husker fortsatt røyklukten og bildene fra Utøya er limt fast på netthinnen. Det siste døgnet har jeg bare slukt nyhetene – får ikke nok. Det kjennes som et stort sår som aldri vil gro, men en dag gror den. Det skal samholdet, nestekjærligheten, friheten og demokratiet sørge for.

22.07.2011 – denne dagen kan vi ikke glemme – noensinne.

Sommerens andre tur gikk til Folgefonna i Jondal.
Startet klokken 06 sharp fra Oslo S med flere timers kjøring over Haukeli, og med haugevis av nittitallsmusikk i bilen. Ah, good times! Syntes først at 06 var vel litt tidlig, spesielt etter å ha jobbet syv dager i strekk. Vel, det var absolutt verdt det for været var perfekt og det ble flere timer med sol, øl og skravling på plenen. Og during fra traktoren, men det er bare kos.

Dette ble en knallbra tur sammen med 14 andre, og jeg kjente kun noen få av de fra før. Kjempestemning og gjengen fungerte perfekt! Artig å kjøre snowboard om sommeren, og jeg skal definitivt tilbake. Dog noe tidligere på sommeren da isbreen hadde begynt å dukke opp noen steder nå. Har ikke særlig med bilder, men legger ut et par lell. Nå har jeg hvertfall to nye mål: Røldal til vinteren og Stryn sommerski neste år. Folgefonna også selvsagt.

Haukeli

Fonna!

Knall utsikt!

Say hello to my new friends!

24. juli – 4. juli var jeg i Voss med Torunn og Ellen. Vi tre jobbet som frivillig på Ekstremsportveko, og arbeidsoppgaven var å stå i baren i festivalteltet. Jeg lurer på hvor mange hundre litere jeg øl jeg har tappet.

Er innmari fornøyd med veko og skal absolutt tilbake neste år. Inspirerende å se alle fallskjermhopperne, elvepadlerne og andre ekstremsportutøvere. Har satt meg et mål om å hoppe tandem i år, men om det blir mulig å gjennomføre er jeg spent på. Sommersesongen avsluttes om ikke så lenge. Det hoppes om vinteren, men dette er væravhengig så jeg må se det litt an. Litt dumt å dra til Voss og ikke få hoppet pga været.

Stemningen på Ekstremsportveko er så chill og alle er trivelige og inkluderende. Jeg kunne sittet og skrevet mer om hvor bra dette er, men istedet oppfordrer jeg dere til å ta turen neste år!

Campen vår. Kortspilling utover kvelden er kos!

Arbeidsplassen. Guri som jeg elsker Cashless-systemet! Den er genial!

FriFlyts Bula Beanie Boogie. Den beste kvelden iløpet av Veko! Støl i dansemusklene dagen derpå.

Ikke den verste utsikten man kan ha på jobb :)

Landingsplassen på Skydive Voss, Bømoen.

I perioder er jeg rett og slett tjejen på farten og glemmer å komme med oppdateringer. Så her kommer det litt livstegn.

Vernepleier
Det er tittelen min nå. Fikk B på bacheloroppgaven, og det er snittet på de andre karakterene. C er det dårligste jeg har. Et stort kontrast i forhold til de andre vitnemålene jeg har fra HiST/NTNU. Innmari fornøyd!

Status jobb & bosted
Jeg har fått jobb innenfor Statped i Trondheim. Et 100% engasjement som varer til neste sommer så får man se hvordan elevtallene er etter det. Blir innmari trist å slutte på Signo Conrad Svendsen senter, og vemodig å flytte fra Oslo – men jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen. Smake på hva jeg vil videre i livet. Kjøre de to yndlings John Deere’ne mine – traktoren og skurtreskeren. Bruke “bondeveitjmusklene” mine.

I sommer blir det vel mest jobbing, men et par turer blir det også. Ekstremsportveko, Folgefonna og Sjoa. Gleder meg! Nomaden i meg gleder også seg til å jobbe på heltid slik at jeg kan fylle opp reisekontoen ;)

Det er halv time igjen av onsdagen, og jeg sitter i sofaen med en kald halvliter.
Bacheloroppgaven ble levert i dag, men hodet mitt er for kaotisk til at jeg innser at jeg er fri. Har ingen god følelse for bacheloroppgaven, for jeg skulle gjerne kunne ha skrevet mer. Det er vel sånn det er når man skriver om et tema som det finnes lite litteratur om. Men jeg har nok ikke noe mer å gi, for hodet mitt er helt sprengt. Jeg har klart meg svært godt hittil i utdanningen, men tør likevel ikke å slippe jubelen helt løs før jeg vet at jeg har bestått det siste “lille” hinderet. Litt feiring på fredag skal det definitivt bli!

Jeg har en litt underlig følelse. Litt sånn… Hva skal jeg gjøre nå? Hva er det neste?
Deilig, men underlig.

å sitte på lavprisekspressen på vei sørover til oslo.
når jeg egentlig kunne vært på gården til over helgen.
og blitt ferdig med bacheloroppgaven.

det er irriterende å vite
at det gjenstår maksimalt tre “arbeidsdager igjen”
så er jeg ferdig med bacheloroppgaven

fordi

jeg reiser i dag. utsette.
jeg må forberede meg til nattevakten i morgen. utsette.
på lørdag er jeg sannsynligvis “ødelagt” etter nattevakten. utsette.
søndag er biblioteket stengt. makan. utsette.

nåja.
bacheloroppgaven blir ferdig den.
onsdag er målet.
jeg sitter på bussen og tenker på hva jeg skal skrive på facebook og twitre når oppgaven er levert. jeg sitter på bussen og tenker på den kalde halvliteren jeg skal ta etter at oppgaven er levert – samma når på døgnet det er.

onsdag.
seks dager.
kan såvidt smake friheten.
rastløs.
spent.